Vintagefunn fra loppemarkeder og antikvitetsbutikker møter rene, moderne elementer og danner et interiør som får utvikle seg over tid. For som Martin sier: „Livet er en kontinuerlig vekstprosess – helt til slutt.” Dette gjenspeiles ikke bare i hans personlige utvikling, men også i hjemmet hans.

„Mine første minner er at jeg tilbrakte mye tid i hagen.” Martins tilknytning til naturen er fortsatt tydelig – både i interiøret og i arbeidet hans. Store, grønne planter er en naturlig del av rommene, sammen med skulpturelle buketter og florale mønstre på tekstiler. De tilfører struktur, bevegelse og en organisk dimensjon til arkitekturen.

Spiseområdet er funksjonelt utformet og samtidig et sosialt samlingspunkt. Her jobbes det, spises det og tilbringes tid sammen. Møbler med retrokarakter gir rommet sjarm og letthet.

Krom og glass møter sterke fargetoner og tekstile overflater. Resultatet er en spennende kontrast som gjør interiøret levende. Et samspill som verken er rendyrket minimalistisk eller bevisst lekent – men som rommer begge deler.

Utvalgte favorittfunn og uventede kombinasjoner skaper personlighet og romlig dybde. For Martin handler det ikke om å matche alt perfekt, men om å omgi seg med ting som føles riktige.

Store fløydører binder rommene sammen og gir leiligheten struktur. De åpner opp siktlinjer og lar lyset flyte fritt gjennom rommene.

Soverommet er bevisst holdt mer nedtonet enn resten av hjemmet. Rene flater og få elementer preger uttrykket, supplert med nøye utvalgte fargeaksenter. Et vakkert sted å trekke seg tilbake.