Leiligheter i London er sjelden romslige – men det er nettopp der Francesca finner sjarmen. Når man kommer inn, ser man rett på både sofaen og soverommet samtidig; alt føles nært, lunt og forbundet. Lyset er spesielt vakkert: Det forandrer rommene i løpet av dagen og tilfører varme og åpenhet til leiligheten.

Stuen er hjertet i leiligheten – og den burgunderrøde WOLKE-sofaen er Francescas absolutte favorittsted. Det glitrende stoffet fungerer som et blikkfang og komplementeres av detaljer i travertin og tre, samt tekstiler i myke pastelltoner.

Francesca beskriver interiørstilen sin som noe som fortsatt er i utvikling. Det hun lærer underveis: Et felles hjem skapes ikke ut fra én enkelt visjon, men gjennom kompromisser, samtaler og ting som begge virkelig liker. Unike favorittgjenstander og materialer med karakter skaper en personlig atmosfære.

Spiseområdet kombinerer rene linjer med fargerike detaljer. Krom, glass og tre møter designbøker, tegninger og skulpturelle objekter. Miksen har hint av mid-century-interiør, men fremstår samtidig veldig kontemporær takket være den nedtonede fargepaletten og den bevisste materialkombinasjonen.

Francesca legger ikke balletten igjen i teateret. Den lever videre i holdningen hennes, i måten hun beveger seg på og hvordan hun oppfatter rom. Samtidig er ikke hjemmet hennes en sekundær scene. Her kan det intense få bli mykt. Etter en intens økt i studio betyr det å komme hjem én ting: å lande. Dagens spenning legges igjen utenfor, mens det innendørs skapes letthet og nærhet.

Soverommet skulle føles som et lite rede for Francesca: rolig, stille og bevisst minimalistisk. Mens ting kan samles, danderes og leves med i stuen, forblir dette rommet renere. Myke teksturer, naturlige materialer og harmoniske toner i hvitt og grønt sørger for visuell ro.